Artikkelside

Bokmålsordboka

påtalemyndighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen påtale­myndighetpåtale­myndighetenpåtale­myndigheterpåtale­myndighetene
hunkjønnei/en påtale­myndighetpåtale­myndigheta

Betydning og bruk

  1. øvrighetsperson som reiser påtale (1, 2) ved straffbare handlinger
    Eksempel
    • riksadvokaten er øverste påtalemyndighet
  2. makt eller myndighet til å reise påtale (1, 2)