Bokmålsordboka
påståelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| påståelig | påståelig | påståelige | påståelige |
Betydning og bruk
som står eller holder på sitt;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| påståelig | påståelig | påståelige | påståelige |