Bokmålsordboka
puste
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å puste | puster | pusta | har pusta | pust! |
| pustet | har pustet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| pusta + substantiv | pusta + substantiv | den/det pusta + substantiv | pusta + substantiv | pustende |
| pustet + substantiv | pustet + substantiv | den/det pustede + substantiv | pustede + substantiv | |
| den/det pustete + substantiv | pustete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- ta opp i seg og skille ut luft gjennom munnen og nesen;
Eksempel
- få problemer med å puste;
- lufta vi puster inn;
- han pustet tungt;
- jeg fikk ikke puste
- slippe luft gjennom
Eksempel
- regntøy som puster
Faste uttrykk
- puste påstanse arbeidet og hvile litt
- la oss puste på og samle krefter
- puste til ildenprøve å få strid eller uenighet til å blusse opp
- det fins krefter som puster til ilden
- puste utslappe av;
hvile;
jamfør puste lettet ut- etter noen travle dager kan de puste ut