Bokmålsordboka
provo
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en provo | provoen | provoer | provoene |
Opphav
av nederlandsk provoceren ‘provosere’Betydning og bruk
kortform av provokatør, særlig brukt om opprørsk ungdom i slutten av 1960-årene