Bokmålsordboka
provo
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en provo | provoen | provoer | provoene |
Opphav
nederlandsk av provoceren ‘provosere’Betydning og bruk
ungdom som tar avstand fra det borgerlige samfunn ved særpreget framtoning, ved demonstrasjoner og lignende