Bokmålsordboka
primo 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en primo | primoen | primoer | primoene |
Opphav
av primo (2Betydning og bruk
- førstestemme (i duett)
- diskant (2) i firhendig klaverspill
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en primo | primoen | primoer | primoene |