Bokmålsordboka
predestinere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å predestinere | predestinerer | predestinerte | har predestinert | predestiner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| predestinert + substantiv | predestinert + substantiv | den/det predestinerte + substantiv | predestinerte + substantiv | predestinerende |
Opphav
fra latin av pre- og destinare ‘bestemme’Betydning og bruk
Eksempel
- være predestinert til noe