Bokmålsordboka
polsko
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en polsko | polskoen | polsko | polskoapolskoene |
Opphav
av pol (1Betydning og bruk
stykke av magnetisk, bløtt jern som settes på polene av en elektromagnet for å gi magnetfeltet en bestemt utforming