Bokmålsordboka
pollinere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pollinere | pollinerer | pollinerte | har pollinert | polliner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| pollinert + substantiv | pollinert + substantiv | den/det pollinerte + substantiv | pollinerte + substantiv | pollinerende |
Opphav
av pollenBetydning og bruk
føre pollen over fra pollenbærer til arr (1, 3);