Bokmålsordboka
parasittere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å parasittere | parasitterer | parasitterte | har parasittert | parasitter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| parasittert + substantiv | parasittert + substantiv | den/det parasitterte + substantiv | parasitterte + substantiv | parasitterende |
Betydning og bruk
om dyr eller plante: leve som parasitt