Bokmålsordboka
ordonnans
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ordonnans | ordonnansen | ordonnanser | ordonnansene |
Opphav
fra fransk; beslektet med ordinere, opprinnelig ‘befaling, forordning’Betydning og bruk
militær budbringer