Bokmålsordboka
ordinasjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ordinasjon | ordinasjonen | ordinasjoner | ordinasjonene |
Betydning og bruk
- det å ordinere (1);
- en leges forskrift til behandling av en pasient