Bokmålsordboka
baluster
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en baluster | balusteren | balustere | balusterne |
| balustrebalustrer | balustrene | ||
Uttale
balusˊterOpphav
gjennom fransk, fra italiensk; av gresk balaustion ‘blomst av granattreet’Betydning og bruk
vertikal stolpe (1, 1) i rekkverk med utbuet form
Eksempel
- flott utformede balustre