Bokmålsordboka
opportun
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| opportun | opportunt | opportune | opportune |
Opphav
gjennom fransk; fra latin ‘som seiler mot havna’Betydning og bruk
som passer godt i et gitt øyeblikk;
Eksempel
- de fant det opportunt å kreve lønnspålegg