Bokmålsordboka
ofre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ofre | ofrer | ofra | har ofra | ofr!ofre! |
| ofret | har ofret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ofra + substantiv | ofra + substantiv | den/det ofra + substantiv | ofra + substantiv | ofrende |
| ofret + substantiv | ofret + substantiv | den/det ofrede + substantiv | ofrede + substantiv | |
| den/det ofrete + substantiv | ofrete + substantiv | |||
Opphav
norrønt offra; av latin offerre ‘bære fram for’Betydning og bruk
- bære fram et offer (1)
Eksempel
- ofre til avguder
- gi pengebidrag
Eksempel
- ofre til misjonen
- gi avkall på
Eksempel
- de ofret livet for det de trodde på
- bruke, vie
Eksempel
- han ofrer mye tid på trening;
- det har jeg ikke ofret en tanke
Faste uttrykk
- ofre seg forgå helt inn for
- han ofret seg for kunsten