Bokmålsordboka
nonkonformist
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en nonkonformist | nonkonformisten | nonkonformister | nonkonformistene |
Opphav
fra engelskBetydning og bruk
- person med oppfatninger som avviker fra det som er gjengs, for eksempel i politikk eller religion
- i Storbritannia: protestantisk dissident