Bokmålsordboka
nevne
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å nevne | nevner | nevnte | har nevnt | nevn! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
nevnt + substantiv | nevnt + substantiv | den/det nevnte + substantiv | nevnte + substantiv | nevnende |
Opphav
norrønt nefna, av navnBetydning og bruk
Eksempel
- nevne noen ved navn;
- jeg vil ikke nevne navn;
- han nevnte ikke et ord om det;
- hvor mange byer i Belgia kan du nevne?
Eksempel
- jeg skal nevne saken for henne;
- problemet er ikke nevnt i boka;
- de før nevnte personer
Faste uttrykk
- ingen nevnt, ingen glemtvending brukt i takketale eller lignende der en takker en gruppe uten å navngi den enkelte