Bokmålsordboka
nedfelle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å nedfelle | nedfeller | nedfelte | har nedfelt | nedfell! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| nedfelt + substantiv | nedfelt + substantiv | den/det nedfelte + substantiv | nedfelte + substantiv | nedfellende |
Betydning og bruk
- trekke eller tegne (en linje eller lignende) ned på
Eksempel
- nedfelle en normal på en linje
- avsette bunnfall;
Faste uttrykk
- nedfelle seggjøre seg gjeldende
- disse ideene har nedfelt seg i sinnet hennes