Bokmålsordboka
måte 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å måte | måter | måta | har måta | måt! |
| måtet | har måtet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| måta + substantiv | måta + substantiv | den/det måta + substantiv | måta + substantiv | måtende |
| måtet + substantiv | måtet + substantiv | den/det måtede + substantiv | måtede + substantiv | |
| den/det måtete + substantiv | måtete + substantiv | |||
Opphav
av lavtysk maten; jamfør måte (1Betydning og bruk
- måle ut, jevne til eller sette sammen så det blir høvelig;
Eksempel
- måte til noe
Eksempel
- skoen måter ikke til meg