Artikkelside

Bokmålsordboka

myndling

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en myndling	myndlingen	myndlinger	myndlingene

Opphav

av tysk Mündling, av gammelhøytysk munt; beslektet med myndig

Betydning og bruk

umyndig person i forhold til sin verge (