Bokmålsordboka
muselman
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en muselman | muselmanen | muselmaner | muselmanene |
Opphav
gjennom tysk, fra persisk musliman; av arabisk muslimBetydning og bruk
foreldet betegnelse for muslim