Bokmålsordboka
lensmann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en lensmann | lensmannen | lensmenn | lensmennene |
Opphav
norrønt lénsmaðr, opprinnelig ‘mann som har et len, vasall’Betydning og bruk
- i middelalderen: tjenestemann under syslemann (2)
- eldre betegnelse for politistasjonssjef