Bokmålsordboka
låre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å låre | lårer | låra | har låra | lår! |
| låret | har låret | |||
| lårte | har lårt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| låra + substantiv | låra + substantiv | den/det låra + substantiv | låra + substantiv | lårende |
| låret + substantiv | låret + substantiv | den/det lårede + substantiv | lårede + substantiv | |
| den/det lårete + substantiv | lårete + substantiv | |||
| lårt + substantiv | lårt + substantiv | den/det lårte + substantiv | lårte + substantiv | |
Opphav
av engelsk lower ‘gjøre lavere’Betydning og bruk
fire (2, 1) (med talje eller lignende)
Eksempel
- låre seilene;
- låre båten på vannet