Bokmålsordboka
løsgjenger, lausgjenger
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en lausgjenger | lausgjengeren | lausgjengere | lausgjengerne |
| en løsgjenger | løsgjengeren | løsgjengere | løsgjengerne |
Opphav
etter lavtysk losgenger; jamfør -gjengerBetydning og bruk
person som er uten arbeid og bopel