Bokmålsordboka
lakei
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en lakei | lakeien | lakeier | lakeiene |
Opphav
av fransk laquais og spansk lacayoBetydning og bruk
- livrékledd tjener, særlig hos en fyrste
- underdanig, servil person;
Eksempel
- være diktatorens lakei