Bokmålsordboka
lagrett, lagrette
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en lagrett | lagretten | lagretter | lagrettene |
| en lagrette | |||
Opphav
norrønt lǫgrétta; av lag-Betydning og bruk
- fram til 2019: jury (1) i lagmannsretten
- i middelalderen: utvalg av et lagting (1) som blant annet tolket loven