Bokmålsordboka
kujonere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å kujonere | kujonerer | kujonerte | har kujonert | kujoner! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
kujonert + substantiv | kujonert + substantiv | den/det kujonerte + substantiv | kujonerte + substantiv | kujonerende |
Betydning og bruk
Eksempel
- ikke la seg kujonere