Bokmålsordboka
kubisme
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kubisme | kubismen | kubismer | kubismene |
Opphav
fra fransk; jamfør kubus og -ismeBetydning og bruk
retning innenfor malerkunst og skulptur etter 1900 som særlig arbeider med å løse opp formene i naturen i enkle, abstrakte geometriske og stereometriske grunnformer