Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Bokmålsordboka

krugg 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en kruggkruggenkruggerkruggene

Opphav

beslektet med kruk

Betydning og bruk

  1. øverste del av ryggen;
    krummet rygg;
  2. kroket, pukkelrygget person