Bokmålsordboka
kreve
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å kreve | krever | krevde | har krevd | krev! |
krevet | har krevet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
krevd + substantiv | krevd + substantiv | den/det krevde + substantiv | krevde + substantiv | krevende |
krevet + substantiv | krevet + substantiv | den/det krevede + substantiv | krevede + substantiv | |
den/det krevete + substantiv | krevete + substantiv |
Opphav
norrønt krefjaBetydning og bruk
- be om noe på en myndig måte;forlange at noe blir gjort, satt i verk eller lignende;gjøre krav på
Eksempel
- kreve betaling;
- kreve tilbake et lån;
- hun krevde erstatning;
- de krever oppreisning;
- sjefen krever full innsats;
- kreve sin rett
- være nødvendig for at noe skal eksistere, fungere eller lykkes;fordre, forutsette (2)
Eksempel
- situasjonen krever handling;
- arbeidet krever orden og innsikt
- forårsake et stort tap;
Eksempel
- ulykken krevde mange menneskeliv
Faste uttrykk
- kreve innforlange at noe blir betalt;
innkreve- kreve inn skatt;
- foreningen krevde inn medlemspenger
- kreve sin kvinnegjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
jamfør kreve sin mann- dette er en jobb som krever sin kvinne
- kreve sin manngjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
jamfør kreve sin kvinne- det krevde sin mann å manøvrere båten
- kreve sittføre med seg visse krav eller utfordringer
- å kombinere familie og jobb krevde sitt