Bokmålsordboka
korgutt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en korgutt | korgutten | korgutter | korguttene |
Opphav
av korBetydning og bruk
- gutt som synger i kirkekor
- i den katolske kirke: gutt som hjelper presten under altertjenesten