Bokmålsordboka
kompetanse
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kompetanse | kompetansen | kompetanser | kompetansene |
Uttale
kompetanˊgseOpphav
fra fransk; jamfør kompetentBetydning og bruk
- dyktighet til noe;
Eksempel
- få kompetanse til å undervise i den videregående skolen
- myndighetsområde for en stilling;
Eksempel
- det ligger utenfor kompetansen min