Bokmålsordboka
kokett
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
kokett | kokett | kokette | kokette |
Opphav
av fransk coquet ‘som brisker seg som en hane’; jamfør kokardeBetydning og bruk
innsmigrende, tilgjort;
jålete
Eksempel
- en kokett latter
- brukt som adverb
- smile kokett