Bokmålsordboka
knubbe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å knubbe | knubber | knubba | har knubba | knubb! |
| knubbet | har knubbet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| knubba + substantiv | knubba + substantiv | den/det knubba + substantiv | knubba + substantiv | knubbende |
| knubbet + substantiv | knubbet + substantiv | den/det knubbede + substantiv | knubbede + substantiv | |
| den/det knubbete + substantiv | knubbete + substantiv | |||
Betydning og bruk
Eksempel
- knubbe noen med albuene