Bokmålsordboka
knesette
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å knesette | knesetter | knesatte | har knesatt | knesett! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
knesatt + substantiv | knesatt + substantiv | den/det knesatte + substantiv | knesatte + substantiv | knesettende |
Opphav
norrønt knésetja ‘sette på kneet sitt (og ta til oppfostring)'Betydning og bruk
Eksempel
- knesette et prinsipp