Bokmålsordboka
kaudervelsk 1
substantiv hankjønn eller intetkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en kaudervelsk | kaudervelsken | kaudervelsker | kaudervelskene |
intetkjønn | et kaudervelsk | – | – | – |
Opphav
fra tysk ‘kramkarspråk’; jamfør kaudervelsk (2Betydning og bruk
uforståelig språk;
Eksempel
- snakke kaudervelsk