Bokmålsordboka
kaper
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kaper | kaperen | kapere | kaperne |
Opphav
fra nederlandsk , av kapen ‘kapre’Betydning og bruk
- om eldre forhold: væpnet privateid fartøy som har en stats tillatelse til å beslaglegge fiendtlige handelsskip
Eksempel
- engelske fregatter forsøkte å stoppe norske kapere
- om eldre forhold: kaptein (2) på eller eier av kaper (1)