Bokmålsordboka
kallsrett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kallsrett | kallsretten | kallsretter | kallsrettene |
Betydning og bruk
rett (2, 1) til å utnevne prest
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kallsrett | kallsretten | kallsretter | kallsrettene |