Bokmålsordboka
innfart
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en innfart | innfarten | innfarter | innfartene |
hunkjønn | ei/en innfart | innfarta |
Betydning og bruk
ferdsel eller trafikk inn mot et sted;
til forskjell fra utfart (1)
Eksempel
- stor innfart til byene etter skoleferien