Bokmålsordboka
injuriant
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en injuriant | injurianten | injurianter | injuriantene |
Opphav
fra latin; jamfør injurieBetydning og bruk
person som framsetter injurier;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en injuriant | injurianten | injurianter | injuriantene |