Bokmålsordboka
ærekrenker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ærekrenker | ærekrenkeren | ærekrenkere | ærekrenkerne |
Betydning og bruk
person som ærekrenker;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ærekrenker | ærekrenkeren | ærekrenkere | ærekrenkerne |