Bokmålsordboka
initiativrik
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| initiativrik | initiativrikt | initiativrike | initiativrike |
Betydning og bruk
som ofte og gjerne tar initiativ (1)
Eksempel
- en initiativrik leder
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| initiativrik | initiativrikt | initiativrike | initiativrike |