Bokmålsordboka
hustuft
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hustuft | hustuften | hustufter | hustuftene |
| hunkjønn | ei/en hustuft | hustufta | ||
Betydning og bruk
- sted med rester etter hus;jamfør tuft (1, 1)
- tomt (1) der det skal stå hus;jamfør tuft (1, 2)