Bokmålsordboka
hufse
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å hufse | hufser | hufsa | har hufsa | hufs! |
hufset | har hufset | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
hufsa + substantiv | hufsa + substantiv | den/det hufsa + substantiv | hufsa + substantiv | hufsende |
hufset + substantiv | hufset + substantiv | den/det hufsede + substantiv | hufsede + substantiv | |
den/det hufsete + substantiv | hufsete + substantiv |
Opphav
trolig beslektet med hoppe (2Betydning og bruk
Eksempel
- hun hufset utålmodig med tømmene
- gå med ujevne, støtvise bevegelser
Eksempel
- han hufset bortover
- gjøre noe på slump;
Eksempel
- hufse fra seg arbeidet
- slenge, kaste
Eksempel
- hufse sekken på ryggen
Faste uttrykk
- hufse på seggjøre et kast eller rykk med overkroppen