Bokmålsordboka
hufse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hufse | hufser | hufsa | har hufsa | hufs! |
| hufset | har hufset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hufsa + substantiv | hufsa + substantiv | den/det hufsa + substantiv | hufsa + substantiv | hufsende |
| hufset + substantiv | hufset + substantiv | den/det hufsede + substantiv | hufsede + substantiv | |
| den/det hufsete + substantiv | hufsete + substantiv | |||
Opphav
trolig beslektet med hoppe (2Betydning og bruk
Eksempel
- hun hufset utålmodig med tømmene
- gå med ujevne, støtvise bevegelser
Eksempel
- han hufset bortover
- gjøre noe på slump;
Eksempel
- hufse fra seg arbeidet
- slenge, kaste
Eksempel
- hufse sekken på ryggen
Faste uttrykk
- hufse på seggjøre et kast eller rykk med overkroppen