Bokmålsordboka
hitte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hitte | hitter | hitta | har hitta | hitt! |
| hittet | har hittet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hitta + substantiv | hitta + substantiv | den/det hitta + substantiv | hitta + substantiv | hittende |
| hittet + substantiv | hittet + substantiv | den/det hittede + substantiv | hittede + substantiv | |
| den/det hittete + substantiv | hittete + substantiv | |||
Opphav
norrønt hittaBetydning og bruk
Eksempel
- hitte veien
Faste uttrykk
- hitte påkomme på, tenke ut