Bokmålsordboka
henrykke
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å henrykke | henrykker | henrykka | har henrykka | henrykk! |
henrykket | har henrykket | |||
henrykte | har henrykt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
henrykka + substantiv | henrykka + substantiv | den/det henrykka + substantiv | henrykka + substantiv | henrykkende |
henrykket + substantiv | henrykket + substantiv | den/det henrykkede + substantiv | henrykkede + substantiv | |
den/det henrykkete + substantiv | henrykkete + substantiv | |||
henrykt + substantiv | henrykt + substantiv | den/det henrykte + substantiv | henrykte + substantiv |
Betydning og bruk
Eksempel
- han henrykker alle med sin virtuositet;
- henrykkes over noe