Bokmålsordboka
anvende
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å anvende | anvender | anvendte | har anvendt | anvend! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| anvendt + substantiv | anvendt + substantiv | den/det anvendte + substantiv | anvendte + substantiv | anvendende |
Opphav
av tysk an ‘til’ og wenden ‘vende (til et visst formål)'Betydning og bruk
Eksempel
- anvende tiden sin godt;
- apparatet kan anvendes til flere formål
- brukt som adjektiv
- vel anvendte penger
Faste uttrykk
- anvendt forskningbruk av et teoretisk fagområde til forskning på et annet, ofte mer praktisk rettet område;
til forskjell fra grunnforskning