Bokmålsordboka
hag
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| hag | hagt | hage | hage |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| hagere | hagest | hageste |
Opphav
norrønt hagrBetydning og bruk
dyktig, hendig, kunstferdig;
jamfør ordhag