Bokmålsordboka
ordhag
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ordhag | ordhagt | ordhage | ordhage |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| ordhagere | ordhagest | ordhageste |
Betydning og bruk
som er flink til å snakke og svare for seg