Bokmålsordboka
grunnfast
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| grunnfast | grunnfast | grunnfaste | grunnfaste |
Betydning og bruk
- som ikke kan flyttes;på fast grunn
Eksempel
- grunnfaste vindmøller på havet
- som ikke lar seg påvirke eller forandre;
Eksempel
- hun er grunnfast i sine prinsipper