Bokmålsordboka
glugge, glugg 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en glugg | gluggen | glugger | gluggene |
| en glugge | |||
Opphav
norrønt gluggr, gluggi; beslektet med glo (1 og glo (2Betydning og bruk
- åpning, med eller uten stengsel, i vegg, dør eller tak til å slippe inn lys eller luft
Eksempel
- åpne gluggen;
- hytta har flere små glugger
- som etterledd i ord som
- fjøsglugge
- kjellerglugge
- skyteglugge
- øyelokk, øye
Eksempel
- sperre gluggene opp